Kristendommen satt i forhold til norrøn tankegang

De fleste vet at vi tidlig på vikingstiden hadde et hedensk samfunn. Det vil si et samfunn der man ikke trodde på Kristendommen. Faktisk så var egentlig en hedensk person opprinnelig en som ikke var jøde, men i dag har betydningen endret seg noe i retning av en som tror på åsatroen, altså religionen der gudene blir kalt æser. Tidlig i vikingtiden var denne troen den dominerende religionen i de skandinaviske landene men også andre religioner ble praktisert. Tidligere trodde man at vi i Norge hadde et rent hedensk samfunn inntil Olav Tryggvasons tid men dette har gjennom nylige utgravninger vist seg at antakelig ikke er helt riktig. Blant annet er det funnet kristne gravplasser fra før Håkon den godes til (920-960e.Kr.) som ifølge Snorre var den første kongen til å introdusere Kristendommen i Norge. Dette kan tyde på at det hendenske samfunnet var tolerant overfor andre religioner. Kanskje lå åsatroen så sterkt i folket at de trodde fremmede religioner ikke ville kunne påvirke deres verdensoppfatning.

Men selvfølgelig blir vi mennesker påvirket av omgivelsene våre, det ligger i vår natur. Dermed hadde en del av befolkningen blitt frivillig omvendt til Kristendommen før tvangskristningen av Norge tok til mot slutten av 900 – tallet. Særlig i Rogaland og også på Sør-Vest landet hadde Kristendommen fått feste.


Åsatroen og sammfunnsnormene
Når man skal vurdere hva slags innvirkning kristningen av Norge hadde på samfunnet er det viktig å ikke bare se åsatroen i et religiøst aspekt. Man kan si at en mystisk vag bevissthet som skapte alt er en mer sannsynlig forklaring på verdens opprinnelse enn at et digert troll døde og at verden vokste ut av dens innvoller men da ville du gå glipp av et viktig poeng. Åsatroen hadde stor innvirkning på samfunnsnormene altså reglene for hvordan folk skulle oppføre seg og verdiene de hadde. Vi kan gå så langt som å si at den var en organisk del av samfunnet. Siden de på den tiden tenkte at samfunnsstyre skulle være en pakkeløsning mistet vi disse normene ved kristningen av Norge. Akkurat hva disse hendenske normene innebærer skal vi komme inn på straks.

Politikk i vikingtiden
I det norrøne samfunnet hadde man i likhet med i dag et system for lov og orden slik at individene i samfunnet kunne leve sammen på en likeverdig og organisert måte. De hadde det de kalte tinget som var en slags domstol der partene i en konflikt kunne komme sammen og finne ut av en løsning på problemet. Det var da ættene som kom sammen fordi (dette var hele kjernen i deres rettsoppfattelse) at en persons ugjerning var hele ættens kollektive ansvar og dermed ble også ætten straffet kollektivt. Så for eksempel hvis et medlem i ætt 1 brente et av ætt 2 sine hus kunne hele ætt 1 måtte betale, si 40 kveg til ætt 2. Dette hadde store fordeler på den tiden i og med at det tok vekk noe av den makten kongen hadde over befolkningen siden det var ættene som styrte og holdt på rettsansvaret. Dermed kom den kristne rettsoppfattelsen som en velsignelse for kongen. Kristenretten gjorde nemlig hvert individ borger under kongen og kirken slik at ætten som balansefaktor ble fjernet noe som altså gjorde at kongen fikk enda mer makt.
Da kunne kongen i praksis omtrent gjøre akkurat hva han ville i motsetning til den hedenske ”pakkeløsningen” der det faktisk fantes en lov (fra Frostatingsloven) som slo fast at selv ikke en konge hadde rett til å ”gjøre voldsbruk mot andre”. Hvis kongen brøt denne loven hadde alle bønder rett og plikt til å danne en bondehær for å drepe ham. Det var tro det eller ei en straff for den bonden som ikke deltok i denne jakten.

Religionsutøving
Religionen under åsatroen ble praktisert lokalt der man bodde, ofte gjennom de mektigste bonde- og høvdingættene i nærmiljøet. Det var da vanlig med blot. En ofring til gudene gjerne Tor for f.eks. en god avling eller hell i strid. Det vanlige var å ofre husdyr men også ofring av treller skal ha vært gjort under spesielle anledninger. Fordi man kunne praktisere religionen sin der man bodde var man friere til å bo hvor man ville enn ved kristendommen der man måtte flytte til eller nær en by hvis man skulle gå i kirken. Man var også mye friere til å tenke og tolke religionen selv fordi de ikke hadde noen nasjonal instans som kirke og prester som dirigerte hvordan man skulle tolke kristendommen og utføre ritualer.

Kvinnesynet
En annen hake ved kristendommen var at kvinnene mistet mye av sin tidligere innflytelse over samfunnet. Åsatroen så på kvinner med respekt og lot de fremste religionsfortolkerne, volvene, være kvinner. I tillegg hadde du Valkyrjene. De var krigskledde kvinner med vinger som hentet deg opp til Valhall hvis du døde med sverd i hånd. Med kristendommen ble prestene menn og kvinnene mistet retten til skilsmisse hvis de var misfornøyde med mannen sin. Kvinnene ble sett på som mindreverdige og ”urene” i forhold til mannen fordi de var fulle av synd. Med den norrøne tradisjonen var ikke seksuallivet noe å skamme seg over og det var greit at kvinner ga utrykk for det hvis de var kåte mens kristendommen lanserte synd. Hvilket satte en effektiv stopper for å nye et av naturens største gaver.

Etikk
En siste ting jeg vil ta med er hvordan mange av de kristene idealene kolliderte med den norrøne atnkegangen. Ta stolthets-idealet som et eksempel. Det var uhyre viktig for vikingene å ikke miste sin stolthet. Man skulle holde noe man hadde lovet og man skulle ikke finne seg i alt mulig. For så uvisst livet er så var i alle fall løfter noe man kunne støtte seg til. I kritendommen heter det seg derimot at man skulle vende det andre kinnet til sin fiende. Dette krasjet helt med stolthetsidealet og oppmuntret i praksis til feighet i vikingsamfunnet.


Til slutt
Som en oppsummering kan vi si at det var mange aspekter ved samfunnet som ble endret når kristendommen fikk feste i Norge. Kongen fikk mer makt, folk begynte å flytte inn i større byer og religionen ble bedre organisert i tillegg til at den ikke inneholdt barbariske aspekter som menneskeofring. Norge ble i det store å hele et mer samlet og sterkt rike. Mer motstandsdyktig mot fremmede invasjoner men menneskene som bodde i landet fikk det ikke noe bedre, der var det heller motsatt.